Al-Qiyamat( القيامة)
Original,King Fahad Quran Complex(الأصلي,مجمع الملك فهد القرآن)
show/hide
Einar Berg(Einar Berg)
show/hide
بِسمِ اللَّهِ الرَّحمٰنِ الرَّحيمِ لا أُقسِمُ بِيَومِ القِيٰمَةِ(1)
Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag,(1)
وَلا أُقسِمُ بِالنَّفسِ اللَّوّامَةِ(2)
og enhver sjel som irettesetter seg selv.(2)
أَيَحسَبُ الإِنسٰنُ أَلَّن نَجمَعَ عِظامَهُ(3)
Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler?(3)
بَلىٰ قٰدِرينَ عَلىٰ أَن نُسَوِّىَ بَنانَهُ(4)
Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper!(4)
بَل يُريدُ الإِنسٰنُ لِيَفجُرَ أَمامَهُ(5)
Mennesket vil fortsette et syndefullt liv,(5)
يَسـَٔلُ أَيّانَ يَومُ القِيٰمَةِ(6)
og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»(6)
فَإِذا بَرِقَ البَصَرُ(7)
Når synet blendes,(7)
وَخَسَفَ القَمَرُ(8)
og månen formørkes,(8)
وَجُمِعَ الشَّمسُ وَالقَمَرُ(9)
når sol og måne blir ett,(9)
يَقولُ الإِنسٰنُ يَومَئِذٍ أَينَ المَفَرُّ(10)
– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»(10)
كَلّا لا وَزَرَ(11)
Nei! Det finnes intet fristed.(11)
إِلىٰ رَبِّكَ يَومَئِذٍ المُستَقَرُّ(12)
På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren!(12)
يُنَبَّؤُا۟ الإِنسٰنُ يَومَئِذٍ بِما قَدَّمَ وَأَخَّرَ(13)
På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.(13)
بَلِ الإِنسٰنُ عَلىٰ نَفسِهِ بَصيرَةٌ(14)
Mennesket blir avklaring mot seg selv,(14)
وَلَو أَلقىٰ مَعاذيرَهُ(15)
selv om han bringer sine unnskyldninger.(15)
لا تُحَرِّك بِهِ لِسانَكَ لِتَعجَلَ بِهِ(16)
La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen.(16)
إِنَّ عَلَينا جَمعَهُ وَقُرءانَهُ(17)
Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring.(17)
فَإِذا قَرَأنٰهُ فَاتَّبِع قُرءانَهُ(18)
Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon.(18)
ثُمَّ إِنَّ عَلَينا بَيانَهُ(19)
Derpå er det Vår oppgave å utlegge den.(19)
كَلّا بَل تُحِبّونَ العاجِلَةَ(20)
Nei, dere elsker det som iler hen,(20)
وَتَذَرونَ الءاخِرَةَ(21)
og lar det hinsidige ligge.(21)
وُجوهٌ يَومَئِذٍ ناضِرَةٌ(22)
På den dag finnes strålende ansikter(22)
إِلىٰ رَبِّها ناظِرَةٌ(23)
som ser på Herren,(23)
وَوُجوهٌ يَومَئِذٍ باسِرَةٌ(24)
og på den dag finnes ansikter som er formørkede,(24)
تَظُنُّ أَن يُفعَلَ بِها فاقِرَةٌ(25)
så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.(25)
كَلّا إِذا بَلَغَتِ التَّراقِىَ(26)
Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier,(26)
وَقيلَ مَن ۜ راقٍ(27)
«Hvem kan gjøre en besvergelse?»(27)
وَظَنَّ أَنَّهُ الفِراقُ(28)
Og den døende forstår at det er avskjeden,(28)
وَالتَفَّتِ السّاقُ بِالسّاقِ(29)
og snor bena om hverandre.(29)
إِلىٰ رَبِّكَ يَومَئِذٍ المَساقُ(30)
Denne dag går turen til Herren!(30)
فَلا صَدَّقَ وَلا صَلّىٰ(31)
Ikke trodde han, og ikke bad han,(31)
وَلٰكِن كَذَّبَ وَتَوَلّىٰ(32)
men han fornektet og snudde seg bort,(32)
ثُمَّ ذَهَبَ إِلىٰ أَهلِهِ يَتَمَطّىٰ(33)
og gikk så hjem til sine med stolte steg.(33)
أَولىٰ لَكَ فَأَولىٰ(34)
Ve deg, ve!(34)
ثُمَّ أَولىٰ لَكَ فَأَولىٰ(35)
Ja, ve deg, ve!(35)
أَيَحسَبُ الإِنسٰنُ أَن يُترَكَ سُدًى(36)
Tror mennesket at det overlates til seg selv?(36)
أَلَم يَكُ نُطفَةً مِن مَنِىٍّ يُمنىٰ(37)
Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?(37)
ثُمَّ كانَ عَلَقَةً فَخَلَقَ فَسَوّىٰ(38)
Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,(38)
فَجَعَلَ مِنهُ الزَّوجَينِ الذَّكَرَ وَالأُنثىٰ(39)
og laget det til to sorter, mann og kvinne.(39)
أَلَيسَ ذٰلِكَ بِقٰدِرٍ عَلىٰ أَن يُحۦِىَ المَوتىٰ(40)
Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?(40)